FS 23 Treåtyve
Oppdatert november 2006
Båtbygger: Alf Andreassen,
Byggeår: 1948
Eier: Jan Otto Svendsen
Materiale: Furu på eik.
Loa:
Bredde:
Dypgående:
Restaureringer:
Vinteren 2001/02 ble båten sendt til Mike Aldridge som da hadde etablert seg som båtbygger på Nøtterø, og det ble laget ny tofte, mastefot, hele esingslista under dekket ble byttet ut (var omtrent råtten), og alle reimene samt et par bordganger under vannlinja ble byttet og enkelte andre bordganger luset. Aldridge monterte også røstjern, slik at jeg fikk staget masten, hvilket den tidligere ikke hadde vært. På våren tok jeg selv dekket – som lakk som mer enn en sil, frest ut all gammel skitt og natet det ordentlig opp og byttet noe av dekket akter. Etter dette kom båten i alle fall i trygg og god forfatning – og fremstod som ganske ”ship shape”.
For et par sesonger siden monterte jeg et sett røstjern til slik at masten ikke så lett trakk seg forover, og flyttet også storseilskjøtet litt lenger akter. Det har gitt båten bedre høyde.
Tidligere eiere.
År | Navn | Eier |
1948 - 1955 | Husøyenta |
Olaf S. Hansen, Husøy
|
1955 - 1956 | Hagbart Hansen, Nøtterøy | |
1956 - 1972 | Petter Holst/ Arne Christensen, Oslo | |
1972 - 1977 | Rossa | Christian Foyn, Nøtterøy |
1997 - 1986 | Gustav Foss, Nøtterøy | |
1986 - 2000 | Knut Haneborg | |
2000 - | Treåtyve | Jan Otto Svendsen, Oslo |
Historikk:
Etter hva jeg er blitt fortalt ble den bestilt av en av daværende eiere av busselskapet Øybuss, Olaf S. Hansen. Han ville ha en ”trygg og solid båt,da han skulle ha med seg sine døttere”. Derfor, er jeg blitt fortalt har den større bredde og mer ballast en de fleste andre – jeg har aldri målt noen av delene. Den er imiodlertid ganske tung av seg – og trives best i friskere vind.
Båten ble overtatt av meg fra Knut Hanneborg på Vasskalven i augsut 2000. Hanneborg bor på Sjælland, men har så vidt jeg har forstått sine røtter på Vasskalven.
FS 23 var i ganske dårlig forfatning da jeg overtok den – jeg pusset den skikkelig opp våren 2001, men reparerte ikke noe. Under den første regattaen jeg var med, med ganske friske kulingkast viste en del svakheter seg. Jeg mener vinden gjorde at man delte regattaen i to kortere løp, og etter det første lå vi faktisk på en 2. plass (!!) – riktignok da med også Svein Sørensen som del av mannskapet. I det andre løpet syntes vi plutselig at fokka nærmest stod som en spinnaker på lenselegget nordover i Sandøsundet . Naglene i innfestingen av tofta hadde røket helt av – og det friske metallet i naglene var på tykkelse med en stoppenål.