Færder Seilforening

FS 39 Ewa
Oppdatert juli 2022

Båtbygger: Havnøy båtbyggeri
Byggeår: 1987 - 1996
Eiere: Færdersnekkas Venner
Materiale: Furu på eik.
Loa:
Bredde:
Dypgående:

Restaureringer/større utskiftinger: Totalskadd i stormen «Knud» 21.9.18. Reddet fra St. Hansbålet 23.06.19. Skal nå restaureres.
2022 Nyrestaurert

Tidligere eiere.

År	Navn	Eier
1987 -		Erling Walter Andersen
		Havnøy Båtbyggeri
1996 - 2005	Ewa	Dag Augheim, Hvasser
2005 - 2016		Jens W. Johansen, Nøtterøy
2016 - 2019		Trond, Arild og Erling Aas
2019 - 2021		John Lotherington og Helmer Amdahl, Nøtterøy
2021 -		Færdersnekkas Venner

Historikk
Dette skriver tidligere eier, Dag Augheim om tilblivelsen av FS 39:
I mine barndomsår på 70 tallet fikk jeg gleden gjennom min kamerat Espen Hansen (sønn av Corie Hansen, eier av FS 22) å bli kjent med Færdersnekkemiljøet på Hvasser. Etter hvert bosatte jeg meg på Tjøme og seilte i noen år Færdersnekke FS 22 med los Svenn Aarø som rormann. Han var på mange måte min læremester. Etter hvert seilte jeg FS 22 selv.

Så kom drømmen om egen Færdersnekke, og den gang var det nærmest umulig å få kjøpt brukte båter. Min slekt heter Maagerø, og de er kjent for å være sta mennesker. Jeg jaktet en kort stund å kjøpe FS 25 Magga som er bygget av Sigbjørn Maagerø (bror til Marinius Maagerø som bygde FS 16 Beda, - og som på sine eldre dager brant båten på St Hansbålet fordi «ingen var kompetente til å overta»). Jeg lyktes ikke med å få kjøpt FS 25 som kom fra min egen slekt, og endte med å gå for egen ny båt.

På Husøy var den en kar som het Erling Walter Andersen (EWA) som var kjent for å bygge fine trebåter. Han drømte i mange år om å bygge en Færdersnekke. Han rakk å strekke bunnstokken, sette spantene og 2-3 bordganger. Deretter ble han alvorlig syk og døde til slutt. Arvingene visste ikke hva de skulle gjøre med det påbegynte skroget og skjenket byggverket til Havnøy Båtbyggeri. Der stod båten i noen år i et skjul og jeg ble kjent med dette. Tok kontakt med Geir Røvik og spurte pent om å få kjøpe det påbegynte skroget. Til slutt ble vi enige og skroget ble overtatt av meg. Jeg var ingen båtbygger, men jeg er sta ... Jeg fikk hjelp av båtbygger Ole Romtveit til å borde skroget. Men, først måtte jeg skaffe materialer. Havnøy hadde solgt videre furuplanken de fikk av Andersen sine arvinger til Tom Ivar Iversen (som etter hvert bygget FS 40 på FS 39 sine materialer …). Jeg endte med å kjøpe furubord fra et høvleri i Skien som leverte fjellfuru til tyske vindusprodusenter. Bordene plukket jeg selv ut og kjørte de til Vestfold. Ole bordet skroget nedenifra og oppover og jeg klinket eikereimene fast hver kveld og natt etter hvert som han jobbet seg oppover. Når skroget var ferdig bordet så kjørte jeg båten til Havnøy hvor de bygget rammeverket til dekket.

Resten av dekket la jeg selv. Først to lag med vannfast kryssfiner som ble coatet (bakt i lim) og deretter furustaver som jeg limet ned i fineren. Viktig at fiskebensmønsteret ble fulgt i baugen, mente mange. Blykjølen støpte jeg selv på Tjøme, hvor hele kjølen først ble bygget i en hel del, deretter ble blydelen målt opp, kjølen kappet av og demontert. Dermed hadde jeg mal til blystykket. Lagde støpeform hjemme på Tjøme og blyet fikk jeg av alle Tønsbergs dekkleverandører (avbalanseringsbly fra bildekk). Dette smeltet jeg om, fjernet stålet og helte blyet i formen. Så ble kjølen montert på plass igjen med den fremre delen først og deretter bly delen og til slutt siste tredel akterut. Boret så igjennom bunnstokken og gjennom blyet og monterte syrefaste kjølbolter.

Deretter gikk turen til Tjøme for finpussen. Benker og tiljer laget jeg. Roret laget Otto Otterstad, Grimestad (som tidligere hadde bygget FS 35 og FS 38). Det ble høvlet og pusset, oljet og lakket til store gullmedaljen. Så var det innmåling av båten. Båten måles uten ror, men målekomiteen i Færder Seilforening kom til at båten var tre cm for lang i det øverste målet. Sta som jeg var, så gikk jeg i garasjen, hentet sag og tommestokk, kappet av 3 cm i tykkelse på akterstevn (en kile) og ba de deretter måle en gang til. De kunne ikke annet enn å smile, da ble båten godkjent. Mast og spristake bestilte jeg fra Sørlandet. Stag, vanter og tauverk ordnet jeg. Løygangen laget Tom Ivar Iversen for meg. To sett med seil kjøpt inn; et fra Aker Seil i Tønsberg (veldig flate og lite bus, ikke bra…) og et fra Brodersen i Lyngør (veldig dype, mye bus som gikk godt i lite vind). Jeg sjøsatte få dager etter FS 40 og var stolt:Jeg hadde klart det! Båten fikk tildelt nr 39. Det tok meg nærmere to år å ferdigstille EWA, blod svette og tårer.

Så begynte moroa; flyttet til Hvasser og jeg seilte egen båt i regattaer. Gikk ikke så bra og fort i starten men etter hvert så begynte vi å hevde oss og antall premieglass fyltes opp i skapene.

Jeg tok en førsteplass i løpet av alle de årene; og den gangen slo jeg både Espen Stokkeland (VM seiler og OL medaljør) og Nils Kristian Jansen (VM seiler). Så dermed satt den førsteplassen ekstra godt. Bildet fra den seilasen har jeg fortsatt på veggen med stor glede.

Jeg flyttet etterhvert til Nøtterøy, og båten ble stående på land. Det var vondt å se på at EWA led over å ikke ha vann under kjølen, og jeg besluttet å selge henne samtidig som flytting til Stavanger ble et faktum.

Jeg klarte ikke helt å holde meg borte fra snekkeseiling. (Fløy til Torp noen ganger om sommeren for å seile i Sandøsund). Ble medeier i FS 20 og fikk noen gode år med gode plasseringer sammen med Kåre og Geir. Nå er det også historie, dessverre…

Ingenting gleder meg mer enn at FS 39 seiler videre på egen kjøl, ta godt vare på henne. Jeg har fortsatt store følelser for henne og følger med på resultatene.
Dag Augheim, 27.6.2017

fs39 8 resize