FS 34 Wilhelmine
Oppdatert september 2006

Båtbygger: Wilhelm Dannevig
Byggeår: 1978
Eier: Ole Rasmus Robak
Materiale: Oregonpine på eik. Furu i de 3 nede bordgangene.
Loa: 6,28
Bredde: 1,90
Dypgående: 0,95

Restaureringer/større utskiftinger:
Vinteren 1978-79. Løpende og stående rigg brandt opp sammen med Stavern Båtbyggeri. Lagde selv ny mast og spristake av laminert gran.
Ca 1995. Ny lettere, slankere og stivere mast bygget av Wilhelm Dannevig. Egenprodusert spristake fungerer fortsatt.
1994. Laminert forstevn under vannlinjen skrudd og limt på nytt etter at den delaminerte.
Ca 1996. Skiftet de 3 nedre bordgangene på hver side og alle ribbene under vannlinjen, da samtlige ribber var knekt mellom andre og tredje bordgang. Arbeidet ble utført av Stein Erik Sørensen ved Sydenden Slipp og Båtbyggeri.

Tidligere eiere.

Historikk:
Jeg vokste opp med Færdersnekke. Min far, Sigurd Robak, kjøpte FS 4 Helene av Per Nicolaysen i 1952,og brukte den til seiling og fiske i skjærgården rundt Stavern. Jeg lærte å seile av min far, og fra 11-12 års alderen fikk jeg låne båten så mye jeg ville, og seilte den sammen med kamerater. Båten hadde mistet blykjølen til tyskerne under krigen, en skjebne den delte med mange seilbåter. Det var påsatt en jernkjøl, og istøpt sementballast. Et par av disse var gått tapt, og erstattet med blybarrer, men båten var ganske rank. Helene deltok forøvrig i filmen Elskere, der Wenche Myhre debuterte på lerretet som 15-16 åring. Det er i filmen opptak av båten i kveldssol ved Stavernsøya. Helene ble solgt til kunstmaleren Bjørn Willy Mortensen i Åsgårdstrand i 1972, etter at jeg hadde fått smaken på jolleseiling.
I 1975 våknet min interesse for Færdersnekka på ny, og jeg var i kontakt med flere medlemmer i Færder seilforening, ikke minst Giert Morgenstierne, med tanke på å få bygget en Færdersnekke. Det ble det ikke noe av da, men etter at foreningen et par år senere hadde utarbeidet tegninger, og formidlet kontakt med båtbyggeren Wilhelm Dannevig, ble det besluttet å bygge FS 34.
Båten ble bygget våren 1978 i Kolbjørnsvik ved Arendal, og ble oppkalt etter båtbyggeren, derav det litt merkelige navnet. Byggematerialet er oregonpine på eik. Bordgangene ble limt, det samme gjalt listene i dekket. Hensikten var å få et stivt skrog som var lett å holde ved like. Dette har stort sett holdt stikk, men det er nå etter 28 år likevel behov for en mer omfattende oppussing.
Vi har deltatt sporadisk i regatta på Hvasser, dessverre er vi skjelden mer enn 2 uker på Tjøme om sommeren. Ellers ligger båten i Stavern. De siste årene har barna vært mannskap. Gode plasseringer har det vært lite av, men da vi klarte andreplass i Røssesundsregattaen for noen år siden, var det utrolig morsomt.

Jubileumsseilas 2007